Hva er det neste som skjer med smådyrene?

I forrige uke publiserte vi en artikkel om meiofauna og hvorfor det er viktig å studere dem, og hvilke vitenskapelige spørsmål som bør tas opp i neste omgang. Artikkelen «Fundamental questions in meiofauna research highlight how small but ubiquitous animals can improve our understanding of Nature» ble publisert i Communications Biology. I publikasjonen deltok 42 forskere fra 44 institusjoner over hele verden. Forskningen ble initiert og ledet av Alejandro Martínez og Diego Fontaneto ved Water Research Institute (CNR-IRSA) og National Biodiversity Future Center i Italia.

En samling av meiofauna-arter. Se figur 1 i artikkelen for artsnavn og taksonomiske grupper.

Meiofaunaen omfatter alle smådyrene i jordens biologiske mangfold, og den er en svært vesentlig og avgjørende del av det. Men nettopp fordi den er liten og vanskelig å studere, blir den ofte neglisjert og sett på som uviktig. Meiofaunaen knytter samfunnet av bakterier og encellede organismer sammen med større dyr i næringskjeden. Meiofaunaen finnes i nesten alle habitater og i de fleste dyrearter. Studier av meiofaunaen bidrar til en bedre forståelse av dyrenes livstre, og vil være en skattkiste for fremtidige genomstudier. På den annen side er det behov for mye mer forskningsinnsats før dette potensialet kan realiseres.

I denne artikkelen har vi henvendt oss til forskersamfunnet og spurt dem om hva de anser som de 50 viktigste spørsmålene som bør tas opp på tvers av de ulike forskningsdisiplinene innen meiofaunaforskning. Til sammen svarte 251 forskere, administratorer, studenter og interessenter på den nettbaserte spørreundersøkelsen vår. Ikke overraskende fikk anvendte temaer knyttet til antroposentrisk påvirkning og klimaendringer størst oppmerksomhet, mens mer tekniske utviklingsområder som genomikk og tilpasninger fikk mindre oppmerksomhet. På bakgrunn av spørreundersøkelsen og svarene ble det tydelig at det er behov for en mer og mer integrert tilnærming, og at den teknologiske utviklingen vil skape nye muligheter for å besvare brede og viktige spørsmål, til tross for at de er vanskelig å besvare på grunn av sin lille størrelse.

Meiofaunaforskningen må balansere mellom generelle spørsmål, mer spesialiserte forskningstemaer og generering av primærdata om utbredelse og taksonomi, ettersom alle disse er viktige for vår forståelse av meiofaunaen og dens ulike roller i det biologiske mangfoldet. Spesielt må de geografiske og taksonomiske historiske skjevhetene som påvirker meiofaunaforskningen, reduseres ved å fremme internasjonalt samarbeid, åpen deling av data, utvikling av nye metoder og økt innsats innen utdanning, taksonomisk opplæring og vitenskapelig kommunikasjon. Særlig det siste aspektet er svært viktig, ettersom allmennheten kan være svært fascinert av de små krypene som stadig lurer usett foran oss, men vi gir ofte ikke næring til denne interessen.

Panelene er organisert etter fokus, fra grunnforskning til mer anvendt forskning. A) Anvendte spørsmål fikk høyere poengsum. B) Spørsmålene har lagt vekt på meiofaunaens rolle som økoevolusjonære modeller, deres betydning for økosystemenes funksjon og mangfold på tvers av romlig skala, samt deres egenskaper som sentineller for biomonitorering. C) Kunnskapsmangel, hull i geografisk dekning og forskernes ubalanserte preferanser er viktige hindringer som påvirker forskningsagendaen for meiofauna. D) Teknologiske fremskritt, samt forbedring og generalisering av taksonomiske og kommunikative ferdigheter i forskersamfunnet, vil avhjelpe disse problemene. Ved å tiltrekke seg flere studenter og forskere med ulik bakgrunn vil meiofaunaen kunne bidra til å hjelpe oss med å forstå naturen bedre.

Teksten er oversatt fra den engelske versjonen ved hjelp av DeepL.

Loading

Author

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Please reload

Please Wait