Denne måneden vil jeg presentere en svært liten dyregruppe – både i størrelse og i antall arter. Cycliophora, som betyr ringbærer, består av nøyaktig én slekt og to beskrevne arter. Disse artene er ca. 350 µm i kroppslengde, noe som er mindre enn en halv millimeter og omtrent på størrelse med de tynneste mekaniske blyantspissene på 0,2 mm-0,4 mm. Den første arten som ble beskrevet, var Symbion pandora, som ble funnet i Danmark, Sverige, Norge og på Orknøyene. Disse dyrene lever på munndelene til Nephrops norgevicus (sjøkreps). Der lever de av maten hummeren spiser. Denne typen livssyklus kalles kommensalisme, ettersom artene ikke har noen fordeler eller ulemper for verten, men bare deler maten sin. Senere ble den andre arten Symbion americanus beskrevet fra munndelene til Homarus americanus (den amerikanske hummeren). Interessant nok forekommer denne arten også i Norge, og dermed er alle artene i denne fylumet en del av den norske faunaen.

Kroppsorganiseringen er relativt enkel. Det fastsittende næringsstadiet, som er det mest fremtredende, har en munnåpning midt i bukkaltrakten. Trakten brukes til å samle mat ved hjelp av flimmerhårene på ringen av trakten. Munnen kan lukkes og bare trakten erstattes av en ny, som utvikler seg inne i kroppen. Dette skjer flere ganger i løpet av livet. Under trakten ligger kroppen med en U-formet tarm, slik at anus åpner seg ved siden av trakten igjen, og et enkelt nervesystem. I tillegg inneholder kroppen den nye bukkaltrakten som er under utvikling, eller spirende stadier. Dyret er festet med en ikke-cellulær stilk med klebende skive til vertens munndeler.

Det virkelig interessante med disse artene er deres metagenetiske livssyklus. Metagenetisk betyr at de formerer seg både aseksuelt og seksuelt. De er kanskje bittesmå, men livet deres er svært komplekst. Det begynner ganske enkelt. Næringsstadiene reproduserer seg for det meste ukjønnet ved hjelp av en såkalt Pandora-larve. Dette er en knopp som utvikler seg inne i kroppen, og som deretter bryter gjennom huden. Larven slår seg ned i nærheten av forelderen og utvikler seg til et nytt næringsstadium. I løpet av kort tid kan tusenvis av individer befolke en vert på denne måten. Men når forholdene blir dårligere, eller kort tid før verten begynner å skifte hud, starter den seksuelle formeringen, og nå blir det virkelig komplisert.

Noen individer slutter å spise og produserer ukjønnede hannknopper, den såkalte Prometheus-larven, som utvikler seg til den primære hannen. Denne hannen fester seg til et annet næringsstadium. Den primære hannen produserer tre sekundære hanner (eller dverghann) med en penis (se bildet på toppen av artikkelen); igjen ved intern knoppdannelse. Parallelt med at den primære hannen fester seg, starter den aseksuelle produksjonen av hunnknopper. Disse utvikler seg til hunner med egg, men de forblir først i stammen til forelderen. Den sekundære hannen befrukter egg i en hunn, som fortsatt befinner seg i forelderen. Nå klekkes hunnen med befruktede egg og slår seg ned på samme vert. Bortsett fra festeskiven degenererer kroppen til denne hunnen (moren), og skiven utvikler seg til en cyste. En cyste er et beskyttende hylster rundt det befruktede egget, som utvikler seg til en chordoid larve. Den chordoide larven slippes ut i det åpne vannet og søker etter en ny vert å slå seg ned på. Den kan oppholde seg flere uker i det åpne vannet. Men når den seksuelle livsstilen ble utløst av at den opprinnelige verten skiftet hudet, legger chordoidlarven seg vanligvis på den gamle verten med ny hud etter at den har skiftet det.

Kilde for bildet på toppen av artikkelen: R. C. Neves & H. Reichert: Mikroanatomi og utvikling av dverghannen av Symbion pandora (Phylum Cycliophora): Ny innsikt fra ultrastrukturell undersøkelse basert på elektronmikroskopi av serielle snitt. I: PLoS ONE, vol. 10, nr. 4, 2015, e0122364

Teksten er oversatt fra den engelske versjonen ved hjelp av DeepL.