Dør 13: Oppdag det skjulte mikroskopiske mangfoldet i Norge

Når du hører ordet sopp, er sjansen stor for at du tenker på den fargerike variasjonen av soppfruktlegemer som popper opp i store mengder om høsten. Eller kanskje du tenker på de enorme nettene av underjordiske mycel som de fleste sopper produserer. For noen er kanskje den skremmende Cordyceps-soppen det første de tenker på, som ble gjort populær i videospillet og tv-serien «The Last of Us». Men det er nok ikke mange som først tenker på Laboulbeniales.

Denne ordenen av ektoparasittiske sopper, som vi ser på hodet til billen på bildet i dette innlegget, er en gruppe understuderte, mikroskopiske, obligate parasitter som for det meste parasitterer insekter. Laboulbeniales (ofte omtalt som billehengere) sies ofte å være ganske u-soppaktige, ettersom de er svært forskjellige fra det man vanligvis forventer av sopp. Kombinert med det faktum at man trenger kunnskap om både sopp og insekter for å kunne studere disse organismene på en effektiv måte, er det ikke overraskende at man ikke vet så mye om den norske soppgruppen Laboulbeniales.

iNoLa-prosjektet, som ledes av Dr. Vladimir Gusarov, søker å gjøre noe med dette ved å kartlegge de norske Laboulbeniales med særlig fokus på Staphylinoidea som målgruppe for potensielle vertsarter. I juni begynte jeg som teknisk assistent i dette arbeidet, med mål om å finne og registrere så mange nye arter for Norge som mulig ved å skanne de fastnålede insektsamlingene og nyinnsamlet materiale som er samlet inn i løpet av sommeren.

Figur 1: Et fastnålt eksemplar av Atheta Graminicola med thalli av Monoicomyces homalotae festet til ulike deler av kroppen. Både eksoskjelettet til verten og parasittens thalli har vært bevart i samlingene i opptil hundrevis av år, klare til å bli studert videre. Muligheten til å bruke museets samlinger til å oppdage dette mangfoldet understreker viktigheten og nytten av samlingene. Foto: Hallvard Elven/NHM.

Etter seks måneder med grundig gjennomgang av samlingene har vi så langt funnet anslagsvis 50 nye arter for Norge. De infiserte eksemplarene vil bli sendt til eksperter ved Universitetet i Gent for sikker identifikasjon. Etter hvert som prosjektet nærmer seg slutten, vil antallet nye arter for Norge forhåpentligvis øke ytterligere, og med inkludering av flere potensielle vertsgrupper i fremtiden kan antallet overstige 100 nye arter.

Translated with DeepL.com (free version)

Loading

Author

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Please reload

Please Wait